En dag så jeg filmen "Jeppe på Bjerget" som er en karakterkomedie av Ludvig Holberg. I en karakterkomedie har hovedpersonen blitt skildret gjennom en viktig egenskap som veldig tydelig er en svakhet og gjør gjentatte tabber i forhold til denne svakheten.

Jeppe er en mann i 40+ årene. Han har en frekk kone som slår han fordi hun er sint på han siden han drikker så mye alkohol og ikke orker å gå på jobb eller gjøre noe som helst, utenom å drikke seg full. Jeppe er veldig glad i brennevin og synes det gjør godt for magen.

Det jeg tenker om Jeppe er at han er en trist person som sliter litt psykisk, han sier selv i filmen at folk ser og tenker at han, Jeppe er bare en slakk alkoholiker, men de vet ikke hvorfor Jeppe drikker. Jeppe har tilbrakt 10 år som soldat, så jeg mener og tror at han har opplevd noe tragisk som soldat, derfor drikker han vekk sorgen.

Selvom Jeppe har ganske mange svake sider som vises frem i filmen så må vi ikke glemme at han er en godhjertet mann og vil ingen vondt. Han har fire barn og en hest som han er veldig glad i.
En dag så skulle han ut å handle for familien sin. På veien stoppet han hos "skomakeren" for litt brennevin. Lenger kom han ikke enn rett utforbi døren til "skomakeren" og rett i en haug med gjørme. Der lå han, helt til Baronen og folket hans fant han og ville ha det litt morsomt. Siden Jeppe var såpass lettlurt så klarte de å ta han med seg til slottet til baronen og la han i sengen. Når han våknet visste han ikke hvor han var, så kom den ekte baronen og folket hans inn på rommet og sa at han var kommet til himmelen og at han var baronen. Jeppe trodde på det de sa og levte en dag som baron. Når Jeppe trodde han var baron misbrukte han den makten som baronen har. Han var uhøfelig mot folket sitt og respekterte dem ikke.